Figuren under viser forskjellige måter for å organisere kommunal økonomisk aktivitet


Finansforskriften gjelder for kommuners virksomhet inkludert virksomhet i kommunale foretak etter kommunelovens kapittel 11 og interkommunalt samarbeid etter kommunelovens § 27.

Finansforskriften gjelder ikke for interkommunale selskaper eller aksjeselskaper hvor kommuner kan være helt eller delvis eiere. Den gjelder heller ikke for stiftelser.

Gjennom de senere år har kommunene i økende grad gått inn i økonomisk aktivitet som i sitt virke er fritatt fra den vanlige styringsmodellen med utgangspunkt i politiske prosesser i folkevalgte organ. Isteden har en fått en selskapsmodell der ansvar og instruksjonsrett er lagt til selskapsorganer utenfor kommunens politiske og administrative organisasjon.

Slike organisasjonsmodeller svekker politisk ansvar og kontroll i det daglige. Et forhold er de tjenester som skal leveres som en del av kommunens helhetlige tjenestetilbud, et annet forhold er de økonomiske og finansielle utfordringer.

Dette er ofte selskaper/enheter med stor økonomisk omsetning og ofte også med en balanse med store finansielle verdier.

I og med at finansforskriften ikke gjelder for denne type selskaper/enheter er det viktig at kommunen som eier, overvåker at disse likevel driver en finansforvaltning som ligger innenfor kommunens økonomiske evne til å bære risiko.

En måte å overvåke dett på er å gjennomføre jevnlig forvaltningsrevisjon av kommunens helhetlige finansforvaltning (evt. av samlet risk management), inklusive helt eller delvis eide datterselskaper.

Av kommuneloven med forskrifter fremgår det at forvaltningsrevisjon er en lovpålagt oppgave i kommuner og fylkeskommuner. I henhold til § 9 i Forskrift om kontrollutvalg av 15.06.04, er det kontrollutvalget som skal påse at kommunens virksomhet årlig blir gjenstand for forvaltningsrevisjon.