Den nye forskriften innbærer ikke noen endringer hva gjelder innstramning eller utvidelse med hensyn på den finansielle risiko en kommune kan ta. Endring fra gammel til ny forskrift ligger imidlertid hovedsakelig innenfor områdene kontroll, overvåking, rapportering og oppfølging.

Hovedendringene er gjengitt under.

§ 2, Reglementet for finansforvaltning - vurdering/vedtak av finansreglement
Nytt er at forskriften nå sier at finansreglementet skal vedtas minst én gang hver kommunestyreperiode. Dette betyr i praksis at det kan gå mer enn 7 år mellom 2 vedtak av en kommunes finansreglement.

I merknadene til dette punktet sier imidlertid departementet at selv om finansreglementet bør ha en langsiktig tidshorisont og være robust mot svingninger i markedet, er det likevel naturlig at finansforvaltningen blir gjennomgått og finansreglementet oppdatert med jevne mellomrom. Det kan være hensiktsmessig at finansreglementet vurderes årlig av kommunestyret med tanke på om det er behov for endringer.

§ 3, Rammer for reglementet - vesentlig finansiell risiko
Nå skal reglementet inneholde konkrete bestemmelser som hindrer kommunen fra å ta vesentlig finansiell risiko i sin finansforvaltning.

Under gammel forskrift var dette ikke konkretisert på samme måte. Da måtte man bare forholde seg til ordlyden i § 52 i kommuneloven; ”Kommuner [ ] skal forvalte sine midler slik at tilfredsstillende avkastning kan oppnås, uten at det innebærer vesentlig finansiell risiko [ ]”.

Fremdeles er det slik at kommunestyret selv må ta nærmere stilling til hva som er tilfredsstillende avkastning og vesentlig finansielle risiko. Hvorvidt den finansielle risiko er forsvarlig eller ikke må ses i sammenheng med den konkrete kommunens økonomiske evne til å bære risiko.

Tilstrekkelig kunnskap om finansforvaltning.
Det skal i kommunen være kunnskap om finansforvaltning som til enhver tid er tilstrekkelig for at kommunen skal kunne utøve sin finansforvaltning i tråd med finansreglementet.

Med kunnskap om finansforvaltning forstås kompetanse til å kunne foreta kvalifiserte vurderinger av finansiell risiko og den konkrete, løpende finansforvaltningen. I tillegg skal kompetansen kunne kontrollere om forvaltningen utøves i tråd med finansreglementet, finansforskriften og kommuneloven.

En kommune med stor finansforvaltning som gjør bruk av komplisere risikobærende produkter, må nødvendigvis ha en bredere og dypere kunnskap om finansforvaltning, enn en kommune med en begrenset finansforvaltning som gjør bruk av enklere produkter. Det må således være tilstrekkelig samsvar mellom finansreglementets rammer, og egen kunnskap om finansforvaltning til å utøve og kontrollere at finansforvaltningen skjer i tråd med finansreglementet.

Både hva angår finansiell risiko og finansielle kunnskap finnes det ikke noe ”fasitsvar” eller diktat fra departementet. Den enkelte kommune er helt og holdent ansvarlig for å tilrettelegge sine finansaktiviteter på en forsvarlig måte i henhold til finansforskriften.

§ 4, Innholdet i reglementet - langsiktige finansielle aktiva
Reglementet skal som minimum angi hva som er langsiktige finansielle aktiva.
Dette innebærer at kommunestyret i finansreglementet skal foreta en avgrensning av hvilke av kommunens midler som regnes for å være langsiktige finansielle aktiva, og som kan forvaltes innenfor en lang tidshorisont.

Med langsiktige finansielle aktiva menes midler som ikke regnes som ledige likvider og andre midler beregnet for driftsformål, og som ut fra kommunens konkrete økonomiske situasjon kan anses å forvalte med en lang tidshorisont

Kommunestyret selv må ta stilling til hvilken del av kommunens finansielle aktiva som er langsiktige finansielle aktiva, og dette skal konkret angis i finansreglementet.

Tillatt risikonivå, krav til risikospredning og tillatte finansielle instrumenter
Reglementet skal som minimum angi rammer og begrensninger for forvaltningen av de ulike forvaltningstyper (kortsiktig likviditet, langsiktige finansielle aktiva og gjeldsporteføljen); herunder tillatt risikonivå, krav til risikospredning og tillatte finansielle instrumenter.

Bestemmelsen skal forstås slik at finansreglementet må angi hvordan finansielle risiko skal håndteres ved å fastsette hvordan plasseringene skal fordeles på ulike aktivaklasser, debitorgrupper og utstedere, herunder hvilke finansielle instrumenter som skal være tillatt, og hvor stor del av midlene som kan plasseres i ett enkelt verdipapir.

Det følger av dette at kommunen ikke kan benytte finansielle instrumenter som ikke er konkret angitt i finansreglementet.

Tidspunkt og innhold i finansrapporteringen
Reglementet skal som minimum angi tidspunkt for og innhold i statusrapporteringen for finansforvaltningen.

Tidspunkt for og innhold i finansrapporteringen skal men andre ord konkret angis i finansreglementet.

Håndtering av avvik fra finansreglementet
Reglementet skal som minimum angi håndtering av avvik fra finansreglementet.

Dette innebærer at kommunestyret i finansreglementet skal fastsette hvordan avvik fra finansreglementets regler, som måtte oppstå i den faktiske finansforvaltningen, skal håndteres. Det følger således at når et avvik konstateres, skal dette følges opp i tråd med det som er angitt i reglementet.

Finansreglementet skal dekke hvordan finansforvaltningen skal utøves både i ”gode og dårlige tider”. Det klare utgangspunkt er derfor at det ikke skal forekomme avvik fra reglementet. En kan likevel ikke se bort fra at det unntaksvis (av ulike grunner) vil kunne oppstå situasjoner hvor en eller flere rammer/begrensninger i finansreglementet brytes.

§ 5, Kvalitetssikring av reglementet
Kommunestyret skal påse at uavhengig instans med kunnskap om finansforvaltning vurderer (kvalitetssikrer) finansreglementet i h. t. lov og forskrift og kommunens økonomiske evne til å bære risiko.

Slik kvalitetssikring skal skje før reglementet vedtas i kommunestyret.

Under ny finansforskrift vil det således være ulovlig å vedta et nytt finansreglement som ikke på forhånd er kvalitetssikret av uavhengig instans.

§ 6, Rapportering til kommunestyret - tertialrapporter
Administrasjonssjefen skal minst to ganger i året legge frem rapporter for kommunestyret som viser status for kommunens finansforvaltning.

Årsrapport
I tillegg skal administrasjonssjefen etter årets utgang legge frem en rapport for kommunestyret som viser utviklingen gjennom året og status ved utgangen av året.

På grunn av at årsberetningen i kommuner blir lagt fram for kommunestyret et stykke ut i det nye året, vil det være mest naturlig for administrasjonssjefen å legge fram en egen rapport om status for finansforvaltningen til kommunestyret nærmere budsjettårets slutt.

§ 7, Innholdet i rapporteringen
Rapporteringen til kommunestyret skal innholde en beskrivelse og vurdering av aktivasammensetning, verdiberegninger, avkastning og risiko i tillegg eventuelt oppståtte avvik og markedsbetingelser sett i sammenheng med egne oppnådde betingelser.

Jo mer kompleks forvaltning, jo sterkere krav vil det settes til utførlig rapportering på de enkelte underpunktene.

Den enkelte kommune må ut fra egne behov og ut fra betydningen for kommunens beslutninger selv avgjøre hva som er en mest hensiktsmessig rapporteringsform. Det kan imidlertid være formålstjenlig å foreta rapporteringen på et detaljeringsnivå og etter en mal som tilsvarer detaljeringsnivået og malen i finansreglementets krav til fordeling av aktiva.

§ 8, Rutiner for finansforvaltningen - administrative rutiner
Det skal etableres administrative rutiner som sørger for at finansforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll, herunder skal det etableres rutiner for vurdering og håndtering av finansielle risiko, og rutiner for å avdekke avvik fra finansreglementet.

Kvalitetssikring
Kommunestyret skal påse at uavhengig instans med kunnskap om finansforvaltning vurderer rutinene.

Etterlevelse
Kommunestyret skal påse at slike rutiner er etablert og etterleves.