Det skal i kommunens finansforvaltningsreglement angis krav til risikospredning, og det skal bygges opp rutiner for å vurdere og håndtere finansiell risiko. En måte å bygge opp slike rutiner eller styringsverktøy på kan være å begynne med å klassifisere de forskjellige aktivaene i følgende risikoklasser;

Risikoklasse 1 (BIS 0 %):
Obligasjoner/sertifikater utstedt av stat eller foretak med statsgaranti innenfor OECD, samt statsobligasjonsfond.

Risikoklasse 2 (BIS 10 – 20 %):
Obligasjoner med fortrinnsrett, obligasjoner/sertifikater utstedt av statsforetak, fylkeskommuner og kommuner, kraftverk med garanti fra kommune/ fylkeskommune, banker, forsikringsselskap og kredittforetak, innskudd i banker.

Pengemarkeds- og obligasjonsfond klassifiseres normalt i denne risikoklassen med unntak av fond som inneholder industrilån/ ansvarlige lån. Sistnevnte klassifiseres under Risikoklasse 3.

Risikoklasse 3 (BIS 100 %):
Obligasjoner/sertifikater utstedt av industriforetak eller fond med tilsvarende risiko.

Obligasjoner, sertifikater og innskudd som inngår i Risikoklasse 2 og Risikoklasse 3 (enten enkeltvis eller gjennom verdipapirfond) skal minimum være ratet investmentgrade (eller banken skal ha en investmentgrade rating), dvs. BBB- eller bedre, av anerkjent internasjonal eller norsk rating-selskap/finanshus.

Strukturerte produkter (kapitalsikrete obligasjoner) klassifiseres normalt i denne risikoklassen grunnet lavere likviditet enn i ordinære obligasjoner.

Risikoklasse 4 (BIS 100 %):
Eiendom, infrastruktur prosjekter, konvertible obligasjoner, ansvarlig lån, kombinasjonsfond, og high yield papirer og fond (papirer med dårligere rating en BBB- og fond som inneholder papirer med dårligere rating enn BBB-).

Risikoklasse 5 (BIS 100 %):
Hedge fond, aksjefond og allokeringsfond.

Risikoklasse 6 (BIS 100 %):
Enkeltaksjer, grunnfondsbevis (egenkapitalbevis), fondsobligasjoner og Private equity fond.


Hvorledes vil disse risikoklassene fungere i forhold til de opplistete risikoer når det settes rammer for investeringer innenfor de foreslåtte risikoklasser?

Kredittrisiko:
Tas vare på ved at risikoklasser med stigende nummerering har stigende kreditt- (konkurstaps-) risiko så lenge man investerer i rentepapirer med rating av ”investment grade” kvalitet, dvs. selskaper/papirer med kreditrating fra AAA til BBB. Det må i tillegg suppleres med begrensninger i å ta risiko på en enkelt debitor/utsteder.

Markedsrisiko:
Tas vare på ved at risikoklasser med stigende nummerering har høyere volatilitet (og dermed høyere markedsrisiko).

Renterisiko:
Tas ikke vare på, og det må suppleres med regler om durasjon (vektet renteløpetid) for enkeltrentepapirer/fond og samlet renteportefølje.

Likviditetsrisiko:
Tas delvis vare på ved at risikoklasser med stigende nummerering har lavere eller lik likviditet

Valutarisiko:
Tas ikke vare på, og det må suppleres med egne regler om valutaeksponering

Systematisk risiko:
Tas delvis vare på ved oppdeling i Risikoklasse 5 og 6, men må suppleres med regler om utvelgelse av aksjefond

Usystematisk risiko:
Tas delvis vare på ved oppdeling i Risikoklasse 5 og 6, men må suppleres med regler om hvorledes en portefølje av enkeltaksjer skal settes sammen